For på den beundringsverdige CV-en står titler som kjøkkensjef på Råkultur i Stockholm og restaurant VRÅ i Gøteborg, nåværende tittel culinary director på TAK Stockholm og deretter headhuntet til TAK Oslo. Frida har rukket å sette navnet sitt på boken «Nordisk Sushi» og tatt imot priser som «Årets Rising Star» og «Nöjesguidens Göteborgspris». Siste prosjekt er deleierskap i Kobb, hvor det dyrkes tang og jobbes med fremtidens mat. I tillegg til at hun nettopp er utnevnt til ambassadør for The Hunger Project. Og et eller annet sted på denne lange merittlisten burde hun ført opp FOMO. Men det kommer vi tilbake til. Felles for alt dette engasjementet, er uansett fisk. Nordisk og japansk. Men ordet bærekraft er også sterkt i alt Frida er involvert i.

– Pappa drev fiskebutikk da jeg var liten. Så jeg lærte tidlig om fisk ut fra et kvalitetsperspektiv, om sesonger og råvarer. Og så utdannet jeg meg som kokk i voksen alder, og ble kjøkkensjef på VRÅ. Det er veldig raskt oppsummert, sier Frida om hvorfor det ble nettopp fisk.

Det var VRÅ som ble starten på det nordiske og japanske, fordi Frida synes det er lettere å jobbe med råvarer fra Norden, og heller finne unike samarbeid. Hun er kjent for å sette sammen retter med nordiske råvarer som skrei, laks, kveite og blåskjell, men bruker japanske teknikker. Hun var også tidlig ute med tang og tare, og bruke sjøgress rundt sushien.

Les også: Her er Frida Ronges favorittsteder i Stockholm

– Da jeg skulle starte TAK Stockholm, forstod jeg hvor komplisert dette med holdbarhet og bærekraft egentlig er. På en liten restaurant kan man beregne, men med TAK var det et så stort volum. TAK er en møteplass for alle typer anledninger – alt fra jentegjengen til businessmøtet, til tanter som spiser en fin lunsj. Det krevde en helt annen organisering og tankegang med så mange mennesker. Og da måtte jeg finne ut av hva som egentlig er bærekraftig, sier hun og utdyper:

– For eksempel kan en langreist fisk være bedre i et miljøperspektiv enn en utrydningstruet art.

Frida velger derfor, uansett antall i restauranten, å stole på miljøsertifiseringen i bransjen og gjør valg deretter. Hun støtter også lokale bedrifter og følger sesongene. Sistnevnte er noe alle bør omfavne, påpeker hun.

– Ikke kjøp ting som ikke er i sesong. Det finnes en enorm sjarm i å lengte etter asparges, jordbær og makrellen som snart kommer. Spis ferske jordbær om sommeren og frosne om vinteren. Det er både billigere og mer holdbart å spise det som er i sesong. Fridas egen Instagram viser at hun lever etter dette prinsippet selv. Sesongen og balansen. Feeden er fylt av blåskjell, bær, kreps, sushi og yoga. Kaffe og vin. Turkis sjø og hvite fjell. Norge og Sverige.

Med hjemsted i Stockholm, norsk kjæreste og prosjekter i begge land, er det umulig å unngå temaet om forskjellen på de to nabolandene.

– Den største ulikheten er nok at det er varm mat på skolene i Sverige. Det tror jeg hjelper ekstremt mye. Barna kan få ertesuppe, og neste dag afrikansk gryte, fordi det er stor frihet i offentlig sektor. Barna får spist mye forskjellig mat tidlig, og lært seg om krydder og ulike matretter, sier Frida.

Gode matvaner og tanker rundt mat er noe alle familier bør omfavne, ifølge en av de største stjernene på både den svenske og norske kokkehimmelen.

– Det handler om å skape noe fint rundt måltidet. Da vi var små, var gjerne tiden rundt fem-seks på ettermiddagen noe som skapte gode matminner om varmmat og gode samtaler. Det er de voksnes ansvar å engasjere barna og la dem være med på kjøkkenet. Prat om maten, hvordan gulrøtter dyrkes, at poteter kommer fra åkeren og fisk fra havet. Gjør middagene til noe gøy, noe man lengter etter, og le sammen og engasjer. Middagene da jeg var liten, var spennende, minnes Frida.

Fra et kokkeperspektiv mener Frida at det er et større utvalg av råvarer i Sverige, og at det er enklere å finne alternative ingredienser. Men sjømaten er outstanding i Norge, påpeker hun.

– Men nordmenn har stor nysgjerrighet. Da jeg jobbet med TAK Oslo, introduserte jeg dessert med brunost og forrett med boknafisk. Norge har et stort matkart, og er nysgjerrig på egen historie og råvarer. Det er kult, sier hun.

Selv om dagene er annerledes som småbarnsmor, jobber Frida litt innimellom. Akkurat nå kun med utvikling av prosjekter, og ingen daglig drift. Det er fullt fokus på familielivet.

– Jeg har en personlig FOMO (Fear of missing out) og det er også litt av drivkraften min. Jeg har alltid jobbet mye, også i helger. Det er en del av min identitet, og det gjør at jeg føler meg selvstendig.

Men nå er det Iris som bestemmer, og hun er førsteprioritet. Frykten for å gå glipp av noe blir stadig mindre. Derfor må også intervjuet avsluttes noe brått, men med latter og et stort smil mot den nyvåknede.

– Det er første gang jeg nå må ta dagen litt som den kommer. Ja, for takførste gang i livet!

Frida Ronges restauranter

TAK Stockholm Adresse: Brunkebergstorg 2-4 Restauranter med svensk-japansk meny, sake, omfattende vinkart og bar på taket. Chambre séparée og ulike eventer. Du finner konseptene TAK (moderne gastronomi), Izakaya, IMA (cocktailbar), UNN (kokken serverer omakasemeny).

TAK Oslo Adresse: Sommerrogata 1 Restauranten ligger på toppen av hotellet Sommerro på Frogner og er en nordisk-japansk restaurant. I etasjen over TAK Oslo ligger Izakaya (uformell street food og cocktailbar).

VRÅ Adresse: Drottningtorget 10 Restaurant VRÅ ligger på Clarion Hotel® Post i Gøteborg. Fokus på bærekraft, inspirasjon fra Japan og råvarer fra Sveriges vestkyst. Gøteborgs største sakebar.