Nordisk julemat er hverdagskost opphøyd til festmat. I Danmark spiser de and, i Norge ribbe, i Finland rotsakslåda og i Sverige kjøttboller. I Mummidalen liker de blåbærpai.
I Tove Janssons novelle «Grantreet» blir Mummifamilien vekket fra sin vintersøvn og oppdager at dalen er full av «våt bomull». De har aldri sett snø før, og aldri sett maken til det stresset som gafser, hemuler og knøtt må gjennom. «Noe fælt har skjedd, de kaller det jul», sier Mummitrollet forferdet. Når familien får vite at de i tillegg må lage mat til julen, blir de enda mer forferdet. De vet jo ikke hva julen liker å spise! De tar en sjanse, og tilbereder det de selv liker og har hjemme. De legger det i små kopper: Saft, blåbærpai og eggetoddy. Suksess.
Mummienes julemat var altså ikke tradisjonell. Den var likevel talende for hvordan den tradisjonelle julematen er blitt til. Historisk har man simpelthen spist det man har hatt tilgang på, og med det skapt grunnlaget for maten vi nyter under julefeiringen i dag.
Mummimammas julebord
Tove Jansson ble født i Helsinki og tilbrakte somrene på Blidö i den svenske skjærgården (denne sies å være Mummidalens forbilde). Om Tove hadde beskrevet julematen hun selv spiste under oppveksten, hadde hun sikkert tatt med både innlagt sild, røkt laks, kjøttboller, griselabber, lutefisk og skinke. Janssons svenske mamma sørget sikkert for at de dyppet brød i skinkspadet («dopp-i-grytan»). Den finske faren hennes sørget trolig for at det var grønne erter og en sjysaus til skinken. De spiste nok rotsakslåda også – finsk grateng, eller pudding, med ingredienser som gulrot, risengrynsgrøt, kålrot, ingefær, revet muskat og mørk sirup. Kanskje fikk en svensk spesialitet plass også, den kremete Janssons frestelse, med poteter, løk og ansjos.
Råvarer fra havet og villmarken
Også i Norge og Danmark er det husholdningens mat som går igjen på julebordene: Råvarer fra jordbruk, villmark og vann. Det er derfor ikke overraskende at grisen dukker opp i Danmark, som «flæskesteg» (fleskestek) og at man i Norge spiser ribbe. I langstrakte Norge finnes det imidlertid mange geografiske forskjeller. På Vestlandet er pinnekjøtt (lam) vanligere enn ribbe. Torsk, som i sør lar seg fiske i desember, har også sin plass, og i Nord tilbereder man lutefisk – tørket og saltet fisk som legges i bløt, og som sammen med poteter, bacon, erter og sennep smaker så godt at den i dag er en favoritt i hele landet. I Norge er julemåltidet som regel hele retter, snarere enn en rekke småretter. Selv om pølser og medisterkaker hører til for mange.
Varme og kalde retter
I Danmark er det selvfølgelig mer enn flesk som står på julemenyen (som nytes relativt tidlig på kvelden). Fugl – i form av and eller gås – er ikke uvanlig, og den fylles gjerne med epler og plommer for anledningen, og serveres sammen med kokte poteter, rødkål, agurksalat og gele. Som i Norge er det ingen smårettmiddag. Men den som blir med på frokosten dagen etter kan velge mellom en rekke kalde og varme retter som for eksempel sild, laks og leverpostei.
Nordisk julemat bryr seg i likhet med annen festmat lite om kulinariske trender. Ikke for det: Det hender man hører om julebord bestående av skalldyr, italienske delikatesser eller en japansk buffet. Det viktige er å spise det man har lyst på. Det fungerte i Mummidalen, og da bør det fungere i hele Norden.
Skal du på julebord med familie, venner eller kolleger? Finn ditt nordiske julebord her.
Lurer du på hvordan de feirer jul i resten av Skandinavia? Det kan du lese om her.
