De fem LHBT-personene vi har intervjuet er Sanna, Mió, Emma, Robin og Peter, som har delt av sine erfaringer og perspektiver. Les mer om hvem de er lenger ned i reportasjen.

Peter, Sanna, Robin, Emma og Mió.

Hvor mange ganger har du deltatt i Pride? Hva er din beste Pride-opplevelse?

Peter: Jeg har deltatt i Stockholm Pride 5 ganger totalt. To år har jeg holdt show på den store scenen i Pride Park, og begge gangene har vært helt magiske opplevelser med utrolig mye kjærlighet! I år blir den tredje gangen.

Emma: Jeg har bare deltatt i den som går i Helsingborg noen ganger. Det beste med Pride er å bli akseptert og respektert på gatene, og få vise hvem man er.

Mió: Oi, en dårlig ting med meg er hukommelsen min. Tror jeg har fått et slag av prosopagnosi og kjenner nesten aldri igjen folk jeg har truffet tidligere (pleier å lyve om at jeg ikke har brillene på). Det slår ikke feil på dette spørsmålet heller, men jeg gjetter på … 7? Eller 10?

Det ene året holdt jeg foredrag og leste fra boken min under Stockholm Pride, det var en stor ære! Siden det har jeg holdt et show og en forelesning under Luleå Pride, noe som var utrolig gøy.

Sanna: Jeg har deltatt på Pride hvert år mellom 2005 og 2018, og har i perioder deltatt som frivillig for Sveriges forente LHBT-studenter, RFSL Stockholm samt medvirket i en god del panelsamtaler og liknende. I 1998 havnet jeg helt tilfeldig i Pride-paraden, da familien min var på besøk i Stockholm. Jeg var for ung til å kunne delta selv (13 år), men hadde nettopp begynt å finne ut hvem jeg var. På den måten var opplevelsen likevel viktig.

I mange år deltok jeg på Schlagerkvelden, noe jeg elsker. Og jeg har mange morsomme minner fra den. Det fineste minnet var nok den gangen min lillebror, som lider av omfattende nedsatt funksjonsevne, var med både i parken og under paraden. Han var utrolig lykkelig og nøt hele kvelden i fulle drag. Det var fint.

Robin: Hvert år, siden jeg flyttet til Stockholm. Jeg har også besøkt hjembyen min sin egen versjon av Pride.

Min beste Pride-opplevelse må ha vært Pride for noen år siden. Husker ikke helt hvilket år det var, men det var året da jeg for første gang deltok i paraden. Jeg husker det som mektig og familiært, på en varm og ubeskrivelig måte.

Pride-paraden i Gøteborg.

Hvor kommer du til å feire Pride i år?

Robin: Jeg skulle ønske jeg hadde et mer konkret svar å gi her, men jeg har ikke kommet så langt med planleggingen. Det er mer sånn at jeg har tenkt at den skal feires skikkelig på en eller annen måte.

Årsaken til usikkerheten er at jeg akkurat nå er i full gang med å fikse og planlegge mitt eget bryllup, som finner sted en måned etter Pride. Så for øyeblikket går mye av tiden til å fokusere på dette. Men Pride skal definitivt feires! Det lover jeg!

Peter: Jeg kommer til å feire med jobb og venner, show på forskjellige steder og selvfølgelig delta i paraden!

Sanna: Jeg vet ikke så mye om årets feiring ennå. Jeg deltar ikke i noe panel og har ikke planlagt noe. Det kan nok kanskje bli et spontanbesøk i Pride Park.

Mió: I år, 2019, inntraff Luleå Pride samtidig som jeg skulle gifte bort min yngste sønn i Stavanger. Det var så utrolig fargerikt og vidunderlig. Vi satt tre stolte foreldre på vår sønns side ved æresbordet, og bare nøt alt.

Hva synes du er viktig med Pride?

Sanna: Det beste, og kanskje det viktigste, er at det vokser så mye. At Pride nå eksisterer på ekstremt mange øyer rundt i Sverige (og verden), og at flere og flere aktører engasjerer seg. Det gjør at Pride og alt som hører til ikke bare er konsentrert rundt en uke, som en «morsom happening», men at spørsmål rundt likestilling og diskriminering hele tiden får større plass.

Robin: Pride og hele festivalen handler om mange viktige og store saker. En demonstrasjon for alles likeverd og retten til å elske hvem man vil. Det er en tilstelning der mennesker får mulighet til å samles i en gruppe, og støtte og arbeide sammen for en bedre morgendag. Samtidig er Pride-festivalen og folkesamlingen en hyllest og en minnesmarkering til Stonewallopprøret i 1969.

Mió: Det er sykt viktig. Med tanke på hvordan det politiske miljøet har endret seg – SD-dritten har jeg langt opp i halsen, i tillegg til alle middelaldrende menn som ikke har noe annet fore enn å hate Greta Thunberg. Så derfor er det viktig å holde regnbuefanen høyt. Se HBO-serien ”Years and Years” og legg utviklingen på minnet.

Peter: Det er viktig at vi er synlige, høres og at alle får være med og synes. Ikke bare de som roper høyest og synes mest, men alle.

Emma: Å få vise at vi innen LHBT-verden også er mennesker. At vi vil bli sett for den vi er, ikke bli trampet på eller hånet.

Paradene er et av høydepunktene på Pride-festivalene i Norden.

Hvordan opplever du det å være en LHBT-person i dag?

Emma: Ut fra eget ståsted er det bare positivt, men man får en del slag under beltet og hånes. Det gjelder å være rakrygget og ikke ta det til seg, for da vinner den som håner.

Mió: Dit jeg er kommet i dag, så er jeg sikker på at jeg er privilegert. Hvit, middelaldrende svensk mann (oi, det er vondt å skrive dette) med god inntekt og et stort nettverk. I et land som gjør det mulig for meg å gifte meg med hvem jeg vil (noe jeg har gjort med min Zeb) og føle meg ordentlig trygg når jeg går på puben en gang iblant. Men det er langt fra realiteten for mange.

I vårt land, i min by, finnes det mange som kjemper fortvilet for å føle seg trygge og godtatt. Da har vi ikke gått inn på skrekkeksempler heller ennå, som for eksempel i Tsjetsjenia.

Sanna: For min egen personlige del så er det ikke noe jeg tenker på spesielt ofte. Jeg er hvit middelklasse og har heldigvis fornuftige mennesker rundt meg, noe som bør være en selvfølge for alle. Mitt liv er som hvilket som helst Svensson-liv. Men det påvirker meg, ettersom jeg engasjerer meg i og brenner for likestillingsspørsmål og normkritikk. Jeg har også opplevd homofobi og vært redd for folks oppfatninger tidligere i livet, noe som naturligvis er erfaringer som garantert påvirker.

Men jeg er også høyst bevisst på at mitt liv ikke representerer alle. Mange er redde for å komme ut, og folk har fortsatt fordommer. Og i enkelte henseender føles det som om utviklingen går bakover.

Robin: Jeg mener det blir bedre og bedre. Nå kan jeg naturligvis bare svare ut ifra meg selv og mitt liv, men jeg har ikke møtt på noen større bekymringer med det å være en LHBT-person mer enn ved noen få anledninger, med nettroll og blikk på gaten. Min åpenhet har bare blitt møtt med mer ros enn ris fra omgivelsene.

Derimot, hvis man skal se på samholdets side, så er det fortsatt en del å jobbe med når det kommer til LHBT-personer. Det finnes problematikk og diskriminering som gjør livet til LHBT-personer vanskeligere. Ting som også jeg kjenner til, som blant annet retten til å donere blod og kunne få barn.

Peter: Personlig opplever jeg det som veldig mye lettere nå enn da jeg var yngre. Pride-bevegelsen har jo naturligvis en stor del av skylden for dette.

Hvilke tips vil du gi til unge mennesker som er usikre på identiteten sin?

Mió: Husk at du ikke er alene. Husk at du er skapt akkurat som det var ment, og at styrken din begynner med å overgi seg til dette faktumet. Hvis familien din forlater deg, så finnes det en regnbuefamilie som tar over. Hvis vennene svikter, så er de ikke noe å ha – og nye venter rundt neste hjørne.

Peter: Ikke vær redd, du er ikke rar. Alle går gjennom dette. Jeg tror at den beste måten å finne seg selv på er å lete, utforske og prøve. Føles det bra, kjør på!

Emma: Tør å skille deg ut og lev livet ditt. Ikke bry deg så mye om hva andre mener og tenker. Ha god selvtillit.

Robin: Prat med noen du kan stole på, skolerådgiveren, helsesykepleier, foreldrene eller nærmeste ungdomsmottak. La ikke tanker og spekulasjoner gro innvendig i stillhet. Det skader kun deg selv. Så frøet utenfor i stedet og la det gro derfra, men ta det i den takten som du selv finner behagelig. La deg ikke stresse eller føle deg presset.

Framfor alt, å fortelle om seksuell legning eller seksuell identitet og ”komme ut” innebærer ikke automatisk at alle må få vite det. Du velger fortsatt hvem og hvilke som skal få ta del i deg, noe som innebærer at du kan leve åpent til tross for at kun de nærmeste vet.

Sanna: Søk opp og prat med noen du stoler på. Om det finnes en RFSL-forening i hjembyen din – kontakt dem. Her i Stockholm finnes for eksempel fantastiske Egalia. En utrolig fin organisasjon med gode ledere og et godt fellesskap.

Og som jeg selv gjorde som ung før jeg turte å komme ut: les bøker og blogger. Se filmer, følg kontoer i sosiale medier om og av personer du kan identifisere deg med! Det høres kanskje rart ut, men identifikasjon er superviktig.

Vi i Strawberry deltar selvfølgelig i Pride-parader hvert år.

Stolt sponsor av Pride

Strawberry tror sterkt på mangfold og arbeider hardt for like rettigheter og muligheter ute på våre hotell, på vårt hovedkontor og sist, men ikke minst – i samholdet. Derfor er det et naturlig valg for oss å være sponsor av Pride – for oss er alles likeverd en selvfølgelighet. Eller som Petter A. Stordalen sier: for oss innebærer mangfold bedre kultur. Les Petters egne ord om hvorfor vi sponser Pride.

Vi elsker ulikheter og misliker ulik behandling. Det spiller ingen rolle hvem du er, vi lever sammen i denne verden. Til deg som vil være som du er – velkommen. Vi har rom for alle.

Og sist, men ikke minst – HAPPY PRIDE!