The English Lady. Slik huskes Miss Greenfield på Dalen Hotel. Hun ankom på slutten av 1800-tallet, elegant og diskret, og fikk tildelt rom 17. Det som fulgte, gjorde oppholdet hennes til hotellets mest uforglemmelige legende. Senere hvisket gjester om et spedbarns gråt, en tragedie skjult bak lukkede dører – og en tilstedeværelse som aldri helt forlot stedet.

Miss Greenfield holdt seg for seg selv under oppholdet og ble sjelden lagt merke til av andre gjester eller av personalet. Ingen ante at hun ventet et barn. Men da rom 17 ble sjekket etter at hun hadde reist, ble en tragisk hemmelighet avslørt: der lå liket av et spedbarn. Tragedien fulgte henne tilbake til England, hvor hun ble anklaget for en forbrytelse som aldri kom for retten. Før saken rakk å bli behandlet, tok hun sitt eget liv.

Miss Greenfields liv endte i England, men legenden hennes henger fortsatt ved rom 17. Gjennom årene har gjester delt opplevelser de ikke har kunnet forklare. En av de mest gjentatte fortellingene handler om en mann som en gang tilbrakte en natt i rommet – uten å vite noe om den tragiske historien. Forstyrret av uforklarlige lyder forlot han ikke bare rommet, men også hotellet midt på natten.

De fleste beretningene dreier seg likevel om lyden av et gråtende barn i tomme korridorer, eller om en tilstedeværelse som verken kan sees eller forklares – en skikkelse man bare aner i forbifarten. I løpet av årene har flere av stuepikene til og med unngått rommet, fordi de følte frykt og ubehag hver gang de nærmet seg døren.

Om det bare er innbilning, eller om det finnes mer mellom himmel og jord, er uvisst. Men disse fortellingene har blitt uløselig knyttet til stemningen på Dalen Hotel – og er en del av sagnet som har gjort denne eventyrlige bygningen til et av Norges mest mystiske steder å overnatte.

På Dalen Hotel lever fortellingen om Miss Greenfield videre – ikke bare gjennom ord, men også gjennom små ritualer. Hver kveld dekkes det et bord til henne i restauranten. Bordet dekkes med en tallerken, glass og bestikk. Det tennes et enkelt stearinlys, og det plasseres dessuten ut et navneskilt. Bordet med den tomme stolen står ved inngangen og er en stille påminnelse om gjenferdet som sies å vandre gjennom salene.

Uansett om hun viser seg eller ikke, lever hennes historie videre med det dekket bord hver eneste kveld.